SKREVET AV 

Endelig skal Stortinget debattere digital strategi for utdanningssektoren. Det er lenge siden, og de siste tiders politisk debatt har dreid seg i retning av om vi skal være for eller mot teknologi i skolen. Det er en lite konstruktiv debatt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har sendt interpellasjon til Stortinget som tvinger frem et svar fra kunnskapsministeren: «Internasjonal forskning viser at når digital læring og læringsanalyse brukes på pedagogikkens premisser, bidrar det til å tilpasse undervisningen etter elevens behov samt redusere unødig tidsbruk for læreren. Norge har et godt utgangspunkt for både å utvikle og ta i bruk den nye teknologien; vi har en velutviklet IKT-infrastruktur på skolene og en voksende norsk edtech-næring som kan brukes til å utvikle smarte digitale læremidler på skolens premisser. Samtidig er det utfordringer, som for sterkt fokus på maskinpark, for liten vekt på pedagogisk bruk av IKT, og for lav kompetanse blant lærere til å ta i bruk hjelpemidlene. I Danmark og flere andre land ser utdanningsministrene mulighetene og fører tydelige nasjonale strategier for å fornye læringsarbeidet ved bruk av ny teknologi. Hva er statsrådens strategi?»

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har sendt interpellasjon til Stortinget som tvinger frem et svar fra kunnskapsministeren.

Jeg håper debatten i Stortinget vil dreie seg om hvordan fremtidens utdanning skal se ut, og ikke blir en diskusjon om vi er for eller i mot teknologi i skolen i 2015. Teknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig og tilpasset hver enkelt av oss. Det gjør at måtene vi lærer på blir både endret, utfordret og forbedret. Educational technology, også kalt EdTech, gjør læring mer motiverende og gir læreren mer tid til undervisning og mindre til administrasjon og retting. Teknologi preger allerede hverdagen i arbeids- og privatliv, og vil i økende grad også være førende for hvordan og hvor vi lærer. Læring vil i økende grad skje uavhengig av tid, klasserom og plattform. Dette vil være med å styrke dagens og fremtidens norske utdanningssystem og ikke minst også en gryende norsk edtechnæring.

Teknologi preger allerede hverdagen i arbeids- og privatliv, og vil i økende grad også være førende for hvordan og hvor vi lærer.

Individuelt tilpasset opplæring er en av de store utfordringene i norsk skole. I et klasserom med mange elever vil standardiserte “same size fits all”-løsninger ikke være optimalt hverken for elevene, lærerne eller skoleresultatene. Med digitale løsninger kan læring optimaliseres ved at læreren får analysert elevdata, som gjør at hver enkelt elevs progresjon kan følges og derigjennom skreddersy læringsopplegg til hvert enkelt individ. Dette betyr at alle elever blir bedre og lærerens tid effektiviseres. Allerede i dag har vi norske edtech-selskaper som tilbyr slike løsninger for alle fag, der tilpasning til hver enkelt elev realiseres. Ved å bruke digitale læremidler vil også elevene få umiddelbar tilbakemelding på oppgaver og oppgaver ut i fra mestringsnivå. Digitale læringsløninger bidrar ikke bare til at elevene blir gode til å konsumere kunnskap, de blir også gode innholdsprodusenter. Dette gir reellt læringsutbytte fordi elevene kan samarbeide over skolegrenser og over landegrenser.

Digitale læremidler handler derfor om hvordan vi gjør elever dyktigere i fag og ikke minst hvordan læring og lærerressurser kan brukes mer effektivt. Digitale løsninger handler om hvordan vi kan tilpasse læring til hver enkelt elev, styrke mestringsfølelsen og dermed også motivasjon for læring. I tillegg frigis lærerens tid fra administrasjon til undervisning. Slik sett vil bruk av digitale læremidler være helt i tråd med regjeringens overordnede strategi om å fornye, forenkle og forbedre.

Digitale løsninger handler om hvordan vi kan tilpasse læring til hver enkelt elev.

Det som for få år siden bestod av en håndfull selskaper som utviklet løsninger for skoleadministrasjon og leverte infrastruktur til norske skoler, er i dag forvandlet til en egen næring i eksplosiv vekst og med internasjonal anerkjennelse. Norske teknologiselskaper leverer i dag løsninger som gir barn og unge over hele verden muligheten til å bli bedre i fag og få tilgang til læring, hvor enn de er og på alle digitale plattformer. Allerede har norske digitale læringsløsninger over 50 millioner brukere. Suksessen skyldes solid forståelse av læring og pedagogikk i kombinasjon med teknologisk nyvinning. Vi var tidlig ute med edtech i Norge, og skal takke blant annet Fronter som har banet vei. Nå består EdTech-næringen av store og små selskaper som leverer verktøy for at læring kan organiseres smartere og være mer motiverende. Vi har også noen suksesser som Kahoot! Creaza, DragonBox og Wevideo som er godt kjent i store deler av verden. Nå kommer mediehus og forlagsbransje for fullt. Norsk edtech får internasjonal anerkjennelse, men det norske markedet er dessverre i begrenset grad tilrettelagt for fri konkurranse.

Norske teknologiselskaper leverer i dag løsninger som gir barn og unge over hele verden muligheten til å bli bedre i fag og få tilgang til læring.

I Danmark har nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter gått sammen om en storstilt satsing for å løfte skolenes digitale satsing. Dette for å styrke kvaliteten og konkurransekraften til Danmark, og satsingen er en del av den danske strategien for digital vekst. Sammen har kommunene og staten satt av 2 milliarder kroner i en felles satsing på infrastruktur, digitale læremidler, lærernes pedagogiske digitale kompetanse og forskning. 500 millioner er øremerket satsing på digitale læremidler. Det er opprettet en fondsordning der kjøp av digitale læremidler gis 50% refusjon. Dette for å snu skolenes innkjøp fra bok til digitalt. Effekten er økt bruk av digitale læremidler, flere aktører i markedet, tilpasset opplæring og mer effektiv bruk av lærerens tid. I tillegg innebærer den danske fellesstrategien en satsing på lærernes kompetanse og digital infrastruktur.

I Storbritannia fremhever den britiske utdanningsministeren IKT som sentralt element for endring, forbedring og effektivisering av skolesektoren, og varsler en større satsing. I 2014 satte det britiske utdannings- og næringsdepartementet ned et utvalg, ETAG, for å se hvordan de kan styrke lærere og elever gjennom innovativ bruk av den smarte teknologien vi omgir oss med. Hovedkonklusjonen til gruppen etter ett års arbeid er at bruk av digital teknologi i utdanningen ikke lenger er valgfritt.

I USA har president Obama lansert sin ConnectEd-satsing der infrastruktur, innhold og lærernes kompetanse står i fokus.

Digitale læremidler muliggjør nå nivåtilpasset opplæring for hver enkelt elev og kartleggings- og oppfølgingsmuligheter for læreren. Ved å analysere elev- og læringsdata kan læring bli mer effektiv, mer motiverende og tilpasset hver enkelt elev. Aldri før har vi hatt større mulighet til å la hver enkelt elev lykkes. Men om vi skal få dette til må det tas grep for å sikre en rik tilgang på digitale læremidler. Dessverre er det i dag en rekke hindre for at dette kan skje. Det ene er lærernes kompetanse, og vi håper derfor at regjeringens nye satsing på lærerne vil inkludere en satsing på digital pedagogisk kompetanse til eksisterende og nye lærere. Det vil være avgjørende for å lykkes som lærer i fremtiden, og digitale læremidler vil være et viktig premiss for å effektivisere lærernes tid til undervisning og læring. Det andre er offentlig finansierte innholdsutvikling som ikke bidrar til et marked med fri konkurranse og det tredje skolenes lærebokpraksis.

Jeg håper Stortingsdebatten konkluderer med at vi trenger en dansk modell med en forpliktende satsing mellom stat og kommune, og der digitale læremidler, lærernes kompetanse, infrastruktur og FoU inngår.

Dette innlegget ble først publisert på ikt-norge.no 11.03.2015

Kan vi optimalisere læring?
Tagged on:         

Leave a Reply